Jeg er utrolig heldig som har verdens beste jobb! Vel, ikke alltid da, for når det striregner eller er - 20 og alt er frosset eller gjensnødd er det ikke like morsomt, men det er flere bra enn dårlige dager når alt kommer til alt... Og dyrene har æren for at jeg føler jeg har verdens beste jobb! De 26 hestene (hvorav 4 er våre egne), "prinsen av Aalerud" ( vår kjære, snille Leo - langhåret dachs) og de to stallkattene våre :-) Vi hadde en av de tunge dagene tidligere i høst da en av stallkattene våre; søte, snille Lilo, måtte avlives. Hun hadde blitt lammet i bakparten, antakelig etter å ha blitt påkjørt, og dyrlegen sa at hun ikke kunne reddes. Det var tøft for store og små. Trøsten ble at vi fikk anledning til å redde en kattunge fra å bli avlivet og den lille frøkna kommer det bilder av i denne bloggen, selvfølgelig...
Å komme i stallen om morgenen og bli møtt av ivrig knegging, ingenting kan måle seg med det. Uansett hvor trøtt jeg er ( og jeg
er trøtt om morgenen...), blir jeg glad fordi hestene alltid er i godt humør :-) Og så blåser hestene i hvordan jeg ser ut på håret!
Det skal ikke stikkes under en stol at det er mye jobb med så mange hester! De skal ikke bare ut og få mat, men "kles" på med dekken etter vær og vind. Nå har vi så mange hester at vi alltid er to som tar ut om morgenen, så det er mer sosialt enn det var de første årene, hvor jeg gjorde alt selv. Nå jobber mellomstedatter, Pernille, i stallen og i tillegg har jeg andre flinke hjelpere, blant annet svigerfar også kalt kårkallen ;-)
Morsomt å tenke på hvordan stallen har utviklet seg siden begynnelsen i 1999. Vi har vokst, men etappevis, og nettopp det tror jeg har vært lurt. Begynte med 8 hester og 4 paddocker, nå er det isolert ridehall, ridebane, 26 bokser og 16 paddocker! Utfordringen er å finne koselige mennesker (altså hesteeiere), for hestene er alltid blide, men jeg kan med hånden på hjertet si at vi har det her på stallen nå, de er en fin gjeng! Vi har en herlig mix av hester, alt fra ponnier til digre ridehester, og eierne er av begge kjønn i ulike aldersgrupper. De holder på med alt fra kjøring, sprang eller turridning til dressur og western :-)
En stor del av hverdagen på Aalerud Stall dreier seg selvsagt om hester, men de andre dyrene på gården er også en stor del av hverdagslivet. Leo er stallens ubestridte prins og er alltid med oss om morgenen for å ta ut hestene. Det første han gjør er å sjekke om kattene er i stallen... Om sommeren står dørene oppe, så da kommer de gjerne hjem etter nattens jakt når vi kommer i stallen. Vinterstid er de inne om natten, da møter de oss i døra og vil gjerne ha påfyll med mat. Leo er veldig kresen når det kommer til mat, men kattematen er visst kjempegod ;-)
Vårt nyeste medlem er Lady, en søt frøken på 12 uker. Hun skal hjelpe Stitch, vår gjenværende stallkatt, å holde stallen musfri. Det har våre kjære stallkatter klart i 2 år nå, før Lilo måtte avlives. Hun og Stitch er helsøsken og kom til oss høsten 2009 som kattunger. Lilo ligger begravet i skogen ved ridehallen, og Lady blir forhåpentlig Stitch sin nye kompis. Foreløpig holder han seg unna og virker nesten litt redd for den lille kattungen, men det går seg nok til etterhvert. Leo og Lady er allerede kjempekompiser, der var det kjærlighet ved første blikk!
Her er hun ute for første gang og klarte selvfølgelig å gjemme seg mellom tømmerveggen og murveggen inn mot stallen... Synes bildet under sier det meste ;-)
Pernille og jeg forsøkte alt for å lokke henne fram, men det var Leo som greide det til slutt! Hun liker oss mennesker, men Leo er den store helten... Han ble litt fortvilet fordi han ikke rakk opp, da. Enda så lang han er når det ligger mat oppe på bord og benker (da er han omtrent 2 meter lang!).
Dette var altså en vanlig dag på jobben her på Aalerud Stall. Bildet under har Pernille tatt, det er av Lilo og Stitch. De var utrolig forskjellige til å være helsøsken. Moren var skogskatt og Stitch er stor og lodden, mens Lilo var liten og glatthåret. De hadde det til felles at de var supre musejegere begge to og hvis Lady er like ivrig på å fange mus som å leke med høystrå, blir nok hun også en stor fare for alle musene i stallen...
Til slutt et bilde av Lilo, som vi alle savner veldig mye! Mathilde er overbevist om at hun er i kattehimmelen og fanger mus der oppe... Det tror jeg også, så der er det nok ikke trygt å være en liten skogmus ;-)
Er litt stolt over at jeg holder mitt nye "bloggløfte" om minst en blogg per uke, ikke verst ;-) Nå skal jeg ut i stallen og bandasjere min elskede hest, som har en langvarig og stygg seneskade, men med riktig pleie og trening skal hun bli god som ny! Ønsker alle bloggvenner en god søndagskveld; klem fra Britt :-)
