Sittegruppen på bildet har jeg to av. Det andre bordet er kvadratisk og har fire stoler. Jeg er utrolig glad i disse sittegruppene... hvorfor? Jo, de er av lakkert aluminium og dermed helt vedlikeholdsfrie! Gode å sitte på og lette å bære, samt at de ser ut som treverk; genialt spør du meg :-) Har også puter i limegrønt, men pga overhengende fare for regn, så får de ligge i putekassen i dag...
Jeg er veldig glad i sink, og disse sinkbaljene står på hver side av inngangspartiet. Om vinteren er de fyllt med høstlyng og eventuelt Thuja. Nå på sommeren har jeg alltid hvite margeritter og lyserosa pelargonier. De første årene pleide jeg å ha rosa potteroser i tillegg til margerittene, men erfarte at margerittene fort tok kverken på rosene...
Inne i inngangspartiet er det ingen ekte blomster som overlever, så her er alle blomstene kunstige. Dette er hvite og rosa potteroser, og gjett hva? De holder seg like fine hele sommeren :-)
Det er ikke så ofte jeg tar bilder av baksiden på huset, men jeg fikk lyst til å forevige et eksemplar av buskrosen Louise Odier, som befinner seg her. Den store og avblomstrede buskrosen ved siden av er jeg ikke sikker på navnet til, men den blomstrer i slutten av juni med et vell av hvite roser. På veggen bak er det Alpeklematis som klatrer oppover veggen.
Her, ved stallinngangen, lukter det godt! Dette er en Duftsjasmin i full blomstring og det lukter godt over hele gården :-)
Ved stallinngangen er det også en plante som egentlig ikke skal klare seg her oppe, nemlig en Klatrehortensia. Den liker seg nok her i solveggen, for den blomstrer like fint hvert år.
Her er det et vell av rosa blomster fra bedet foran låven.
Jeg elsker rosa peoner og kan ikke få nok av dem :-)
Min kjære søster, Gry, var på besøk nå før helgen og synes at jeg kunne ta litt flere bilder av inngangspartiet. Kanskje noen som viste litt mer av selve huset. Det har jeg forsøkt å gjøre her, og jeg må fortelle om den gamle rognen på bildet. Den har egentlig levd langt utover sin tid, og i fjor var den så pjuskete at vi trodde vi måtte hugge den. I år har den kommet seg fint, så jeg har lyst til å gi den en sjanse. I et hull i stammen, kun en meter over bakken, er det et blåmeispar som klekker ut ungene sine hvert år, vi kan da ikke ta fra dem hjemmet sitt?
I bakgrunnen synes den andre hvite sittegruppen og kjøkkeninngangen, som er et must på en gård med dyr! Vet ikke hva jeg skulle gjort uten denne inngangen, som er full av stallklær og sko... Den skal jeg jammen legge ut bilder av en gang, da skjønner dere hva jeg snakker om hi,hi...
Hellegangen foran huset ble lagt til eldstejentas konfirmasjon i fjor. Det er bruddskifer og vi har med vilje ikke gjort den helt snorett men litt buet, slik at inntrykket blir mykere. Tidligere var det kvadratiske betongheller her... disse hellene passer mye bedre :-)
I blomsterbedene foran huset er det planter som tåler en del skygge. Jeg er spesielt glad i Hostas, disse store bladene som også gir nydelige lille blomster litt ut i august. De dekker bunnen slik at ugresset ikke slipper til; genialt! (Hi,hi... ser at speilbildet mitt synes i vinduet, slik det også gjør på bloggbildet i overskriften)
Foran den gamle rognen har jeg alltid en oppstammet Margeritt i en sinkurne og min kjære, gamle vannkanne i sink ved siden av; det er tradisjon... Jeg har nok sett Margeritten frodigere enn i år, men når varmen kommer så kommer nok blomstene også :-)
Det er koselig å sitte under rognetreet når været tillater det. Håper vi får noen fine sensommerdager som kan nytes utendørs; det har vi fortjent i dette landet med så laaaange vintere... Her er låveveggen, nesten totalt dekket av villvin... Vet ikke om dere husker bildet mitt fra i vinter, men det er faktisk samme låven! Inne i stallen siver lyset inn gjennom bladverket, og det er ganske idyllisk i boksene. Hestene liker seg i alle fall :-)
Det gamle stabburet står der og venter på stabbursklokken sin... For en del år siden fikk min svigerfar en flott, spesiallaget stabbursklokke i bursdagspresang. Den ligger i kjelleren og venter på at nye generasjoner skal få tid til å bygge et lite klokketårn til den... I tillegg har vi fått en værhest (!) altså ikke en hane... i smijern, som vi burde få hengt opp. Ja, ja, de går vel ingen steder heller!
I mønet på låven, stabburet og redskapshuset er det tett i tett med svalereir! Låvesvalene og noen tårnsvaler, kommer i mai engang, og de er tegnet på at nå er det sommer! Når de reiser, vet vi at høsten har kommet, og det skjer like plutselig hvert år. Jeg synes det er koselig med låvesvalene, selv om det blir litt møkk på husveggen... De tar masse fluer og innsekter, samt at det spår været helt nøyaktig! Når de flyr lavt blir det regn, flyr de høyt blir det sol; helt sant :-)
Her har vi to som har blitt gode venner! Theodor, stallkatten vår, har hjemmet sitt i stallen, men elsker å komme på besøk når vi sitter på uteplassen vår :-) Her er de like trøtte begge to... De begynte kvelden med å leke og herje, som vanlig, og til tider ser det voldsomt ut! Jentene våre er bekymret for katten, men det er ikke jeg... han er nemlig sjefen og hopper en meter i været over Leo hvis han vil! Leo står igjen på bakken og ser litt dum ut hi, hi...
Da ønsker jeg dere alle en riktig flott sommerkveld! Nyt den, selv om været ikke er toppen og husk at sommeren varer leeeenge enda...