Opplevelser for livet

Vi er nå tilbake etter en fantastisk tur til Italia, og jeg vil først og fremst si Tusen Takk for alle koselige kommentarer mens jeg har vært borte :-) Siden sist jeg skrev et innlegg på bloggen min, har vi hatt opplevelser for livet! Både i Italia, men også etter at vi kom hjem, for dagen etter hentet vi vårt nye familiemedlem; lille Leonardo (Leo til daglig). I Italia opplevde vi så mye at det har tatt tid å fordøye alle inntrykk, men både datteren og jeg er forelsket i landet og menneskene der! Bildet under viser utsikten fra balkongen vår på hotellet i Sankta Agatha, en liten landsby høyt oppe over Sorrento by. Vi ser Middelhavet der nede; vakkert :-) Vi har vært både i Pompei, Roma, på Capri, i Napoli, samt Marina del Canto ved Middelhavet, så i dette innlegget velger jeg å konsentrere meg om Pompei, foruten bilder av Leo som kommer tilslutt :-) Pompei var alt jeg hadde drømt om og litt til... Til tross for varmen ( vi hadde mellom 35 og 40 grader hele uka!) var det en unik opplevelse å være i denne utgravde byen og høre historien bak. Det var en helt spesiell atmosfære her, og man kunne levende forestille seg livet til menneskene som bodde her da utbruddet kom.

De små vinduene er fra boligene til gladiatorene. De trente og bodde her i Pompei. Selv om de var store helter blant folket, var boligene deres heller kummerlige. De hadde ikke lov til å ha familie, men så populære som de var hos damene, vet man at det ble født mange gladiatorbarn i Pompei...

De hadde flere slike amfier i Pompei. Dette er den største, med plass til 5000 mennesker. På den tiden var tribunene dekket av marmor, og det må ha vært et imponerende syn. Men diverse romerske keisere opp igjennom århundrene før utbruddet, plyndret det meste av marmoren for å bruke den i sine palasser i Roma. Her har det sneket seg inn et bilde av datteren på balkongen i Sankta Agatha :-) Tilbake i Pompei... Dette er fra en av de mange gatene som er gravet ut. Gaten er nedsenket, og det er laget fortau. Hvorfor skal jeg fortelle litt lenger ned. Førøvrig er det bare 65 % av Pompei som foreløpig er utgravet og de vet ikke om de får tak i penger til å grave ut resten, dessverre.

Her er hovedsenteret i byen, med selve syndebukken Vesuv i bakgrunnen... Vesuv er den eneste aktive vulkanen på fastlandet i Europa. Det forrige store utbruddet var under 2. verdenskrig i 1944, og befolkningen i Napoli fikk da hjelp av de allierte for å komme seg vekk. Napoli er Europas tettest befolkede område og over 700.000 mennesker bor rett ved selve vulkanen. Over 4. millioner mennesker bor i rød faresone og må evakueres i løpet av 3 dager! Det er en enorm oppgave pga. det dårlige veinettet, med smale veier og kun to felter, og knapt nok det... Vulkanens aktivitet blir kontinuerlig overvåket for å kunne forutsi et nytt stort utbrudd. De vet at det kommer, men ikke når!

Pompei var en rik by og langt forut for sin tid. Steinbenken i forgrunnen hadde nedsenkede leirkar som fungerte som termoser, enten for å holde ting varmt (f. eks. suppe) eller kaldt (som vin). Det var faktisk datidens Mc Donalds, hvor Pompeis innbyggere kunne kjøpe take away mat! Det er funnet mange slike Mc Donalds rundt omkring i byen :-)

Mye av det som er gravet ut befinner seg fremdeles på slike lagre. Menneskekroppen i forgrunnen er en avstøpning i gips, med skjelettet inntakt inni. Da utbruddet kom, var det først enorme kampesteiner som ble spydd ut av vulkanen. Disse drepte selvsagt mange, men det var asken, som var på nesten 400 grader, som tok livet av de fleste. De ble rett og slett brent levende og da Pompei ble funnet på 1900-tallet under 7 meter aske, gravde de ganger ned til de omkomne og helte gips nedi. Slik kan vi i dag se hvor de befant seg og hvilke stillinger de satt i for å beskytte seg mot den glovarme asken. Det gjør virkelig inntrykk å se, og man kan bare forestille seg hvilke lidelser de må ha hatt!

Man regner med at over 10.000 mennesker ble begravet under asken. De som overlevde, var de som løp til stranden og ut i havet. Pompei lå nemlig opprinnelig ved havet, men utbruddet flyttet strandlinjen 400 meter lenger ned. Derfor tok det så lang tid å finne igjen den begravde byen, fordi alle arkeologer opp igjennom tidene lette på feil sted! Pompei ble oppdaget ved en tilfeldighet av en bonde som gravde etter vann! Treningsarenaen til gladiatorene. Det var veldig fint å ha vært her i Pompei først, før vi kom til Roma og Colosseum :-) Siden byen ble begravet under 7 meter aske er alt veldig godt bevart og vi får uvurderlig kunnskap om hvordan de gamle romerne levde og bodde. Det er nemlig temmelig likt som livet i Pompei på samme tid.

En av hovedgatene i Pompei, med en lokal Mc Donalds til høyre på bildet :-)

Her en av de mange vannfontenene i Pompei. Alle hadde forskjellige ansikter uthugget i stein, slik at det skulle være lett å vite hvor i byen man befant seg. Det fantes nemlig bare et eneste veiskilt i Pompei, og det turte jeg ikke å legge ut bilde av her på bloggen...Det viser sjømennene veien til byens bordell og er uthugget i en brosten i gaten. Veiviseren er intet mindre enn av en manns edlere deler... Sjenerte var de nemlig ikke på denne tiden!

Nå det gjelder vannet i Pompei så var det forgiftet! De hadde nemlig brukt vannrør laget av bly, noe som førte til at ingen i Pompei ble over 30 år; de døde rett og slett av blyforgiftning! I dag er disse rørene skiftet ut, så det er trygt å drikke av fontenene nå.

Så var det historien om fortauene! Romerne er jo kjente for sine lange togaer som subbet i bakken når de gikk. I tillegg gjorde innbyggerne i Pompei som folk flest da de tømte nattpottene sine; de kastet innholdet ut i gaten. Så for å slippe å møkke til togaene, bygget de opp fortauet så de kunne gå tørrskodd... Når de skulle over gaten hadde de oppbygde fotgjengerfelt, som på bildet under. De var konstruert slik at vognhjulene til hestekjerrene gikk mellom; smart ikke sant? Jeg syns det var morsomt å se likheten med våre fotgjengerfelt, når det gjelder formen på stenene...

Tilslutt i dagens reisereportasje er noen bilder tatt fra bussvinduet. Bildet under viser en typisk villa i Sorrento. I hagene vokser sitrontrær og oliventrær som er myyyye større enn det bittelille treet jeg kjøpte i vår...

Veien mellom Napoli og Sorrento og veien opp til landsbyen vi bodde i, kurerte høydeskrekken til de fleste... Det var hårnålssvinger som fikk Trollstigen til å virke som E6! Og bare centimetre utenfor veien gikk det flere hundre meter rett ned i klippene. Da skulle man tro at trafikken gikk pent og pyntelig for seg, men det var ikke tilfellet... Det var busser, biler, scootere med ett barn foran og to bak (uten hjelm såklart), motorsykler og fotgjengere. Og alle tutet før svingene for å si fra at de kom i full fart! Men vår lokale bussjåfør var utrolig dyktig, så etterhvert glemte jeg (nesten) å være redd :-)

På dette bildet av Sorrento, tatt fra bussen, får man en viss følelse av hvor bratt det er. Selve byen ligger på klipper som går rett ned i havet flere hundre meter lenger ned; det er ganske imponerende hvordan de klarer å bygge hus og veier i det bratte terrenget! Disen på bildet er rett og slett varmedis, for denne dagen var det nærmere 40 grader...

Måtte bare ta bilde av et oliventre, sånn for moro skyld! Litt større en min stusselige lille sak...

Dette bildet er tatt ved en gammel romersk villa utenfor Napoli. Jeg kommer ikke til å vise bilder tatt herfra, men heller konsentrere meg om Roma og Capri i senere innlegg. Tok med dette for å vise hvor trangt husene ligger i Napoli by. Vi ser Vesuv i bakgrunnen her.

Det var slutten på denne reisereportasjen. Takk til alle som orket å lese hele :-)

Så kommer den største opplevelsen av alle, nemlig lille Leo :-) Er han ikke nydelig? Vi hentet han dagen etter at vi kom hjem, så nå har han bodd hos oss i 5 dager!

Han har rukket å bli bestekompis med jentene og de elsker vårt nye familiemedlem. Han har til og med hilst på Theodor, kattungen vår som er stallkatt, og de leker og har det kult :-)

Leo er en leken liten krabat, men han slokner fort etter noen timers lek og må sove mye. Vi er nøye på å ha han ut etter spising og soving, så det har vært bare et par-tre uhell inne så langt; ikke verst!

Som alle valpeeiere vet, er det som å få en baby i huset. Han skal spise til bestemte tider, ha mye ro, men også lek og oppdragelse. Da er sommeren en perfekt tid å få en valp i huset på! Vi har jo tross alt litt bedre tid, selv om høyonna kom samtidig med Leo i år... Skal vise mange bilder av Leo etterhvert, blant annet sammen med Theodor, men det får bli i et annet innlegg; dette er laaaangt nok!

Skal komme innom dere alle sammen etterhvert, og vil si som Det beste i livet - Lene, at jeg ønsker å ha god tid til å lese gjennom alle nye innlegg og kose meg med det, samt å legge igjen kommentarer :-)

Ønsker alle mine bloggvenner en flott sommerkveld, både de som er hjemme og de som er på ferie!

Mange klemmer fra Britt :-)