Et eventyr i Venezia

Her kommer en liten reiseblogg fra vår tur til Venezia i slutten av august. Bildene jeg lastet opp kom ikke i den rekkefølge de skulle, men det får ikke være så farlig ;-) Vi begynner derfor med gondolieren, kan jo ikke være i Venezia uten å kjøre gondol!

 Venezia har over 40 km med kanaler, med Canal Grande som den største. De andre 180 kanalene er mye smalere, noen steder bare 2-3 meter. Broene ( Og det finnes mer enn 400 av dem!), er ofte svært lave og vår gondolier fortalte at vannstanden stiger, slik at han hadde måttet demontere pynten i fronten av gondolen. Pål måtte sette seg foran da vi passerte de laveste broene, for å holde baugen nede slik at vi kom under.

Venezia synker i havet cm for cm, og mange tidligere hovedinnganger langs kanalene ligger nå under vann, slik at man bare kommer inn fra 1. floor, altså vår andre etasje. Men byen tar sine forholdsregler og har bygget både sanddiker og undersjøiske fjernstyrte "skjold" eller diker, for å demme opp for vannet. Store demninger er planlagt for å redde byen fra oversvømmelse og ødeleggelse.

Både gondoliererene og ikke minst taxibåtene er utrolig flinke til å manøvrere båtene langs de smale kanalene. Venezia er jo en by helt uten scootere og biler (naturlig nok...), så all trafikk forgår på vannet. Det er noe av det vi likte best ved byen, både Pål og jeg. Godt å slippe å bli nærmest overkjørt av spinnville sjåfører i bygater ;-) Morsomt med public transportation, som er båtbusser med rutetider og egne, flytende "buss-stasjoner".

Vi leide båttaxi for en to-timers tur langs Canal Grande en av dagene og det var vel verdt pengene. Lurt å få hotellet til å bestillle, til en fastsatt pris, så blir det ikke noe tull :-) Taxiene er forøvrig utrolig flotte og velpolerte, men koster så klar en del mer enn båtbussene.

En av de mange broene over Canal Grande. Vi reiste til Venezia i slutten av august, for vi tenke at det sikkert var som en god, norsk sommer der da... Vel, vi kom midt i Europas store hetebølge, så det var varmt! Enkelte dager nærmet vi oss 40 på gradestokken, vel og bra for å ligge på stranden men litt varmt for en opplevelses/by- ferie, kanskje ;-) Gode tips er: Kjøp en håndvifte, bruk parasoll/paraply eller caps, drikk masse vann og vær ute i båt; enten taxibåt eller gondol.

Utrolig vakker by, men ikke den billigste byen vi har vært i. Alt koster penger og det er masse turister, men likevel elsket vi Venezia, begge to.

Gondoltur er jo et must! Vi tok en gondol fra rett nedenfor Markusplassen og betalte 80 euro for 35 minutter, men det var virkelig verdt det. Koster sikkert litt mindre utenfor turistsesongen, vil jeg tro. Gondolene var utrolig forseggjorte og fine, og hvilken teknikk de hadde, gondolierene... litt annen en Thomas og Harald på Senkveld hi, hi... ;-)

Dette yrket er som regel noe som går i arv, og "vår" mann kunne fortelle at både hans far og bestefar hadde hatt denne jobben. De bodde i Venezia før, men nå bor nesten alle som jobber i byen inne på fastlandet. I Venezia er det mest hoteller og ikke minst turister.

Her blir det visst en liten pause fra gondolturen vår... Denne "vesle" båten lå ankret opp på andre siden av hotellet vårt og hadde det treffende navnet " Lady Britt" :-) Ingen båt å ha på Næra, tror jeg...

Og her er vi visst på Harry`s Bar i Venezia :-)  Det vil si, dette er Harry`s Dolce, som ligger ved siden av Molino Stucky Hilton, hotellet vi bodde på. Dette varemerket, får man vel kalle det..., har en ganske spesiell historie. Folk som Ernest Hemingway og Charlie Chaplin hadde dette stedet som sitt stamsted og de var (og er, virker det som) et stamsted for kunstnere og bohemer. Harry`s Bar ligger ved Marcusplassen, og dette er Harry`s Dolce, som er mer et spisested enn en bar. Her fikk vi den nydeligste lunch, og dagen etter middag, som jeg noensinne har spist! Helt nede ved vannkanten og med utsikt mot Venezia by :-)

Bildet er fra vår prosecco-lunch... ;-) En utrolig opplevelse i det nydelige været. Vi bestilte antipasti til lunch, der var det alt fra sjømat til mozeralla og baslikumtomater, og ikke minst hvitkledde kelnere som byttet duk og servietter mellom mat og dessert! Anbefales virkelig og koster ikke mer enn en middag hjemme i Norge.

Her er vi tilbake i en av de trange kanalene som går på kryss og tvers gjennom byen :-)

Vi kjørte taxibåt både til og fra flyplassen, en båttur som tar ca. 1/2 time og kan anbefales. Veldig lettvint når du kommer direkte til hotellet. Pål storkoser seg i hvert fall med båtlivet ;-)

Her ser man hvorfor det ikke går an å bo i første etasje lenger...

På vår gondoltur fra Marcusplassen kjører vi under "Sukkenes bro", eller Ponte dei Sospiri, på italiensk. Denne broen går mellom avhørsrom i Dogepalasset og til fengselet på andre siden. Broen ble bygget i 1597, og grunnet til navnet er at når fangene passerte de små vinduene inne i broen, kunne de se det siste glimtet av sjøen på utsiden og mange sukket tungt...

Historien forteller også at Casanova gikk over denne broen da han var blitt dømt og ført til fengselet.

Denne broen heter Ponte di Rialto og forbinder den gamle bydelen med den nyere. Vi forsøkte å spise på en uterestaurant her en kveld vi hadde snirklet oss hit fra Marcusplassen og den anbefales ikke! Her kan man virkelig gå i turistfella... Restaurantene ligger tett i tett langs kanalen på begge sider, men det er trangt, overbefolket av turister og menyene er også turistifiserte, med "special american or english menues"... Vi tok en taxibåt vekk herfra og fant en koselig, liten restaurant langs en av de mindre kanalene, med supergod, fersk sjømat, som Venezia er så kjent for :-)

På vår båttur langs Canal Grande så vi ofte slike speil som var satt opp i uoversiktelige kryss, akkurat som i Norge... ;-)

Hotellet vårt; Molino Stucky Hilton. Må vel si at det er det flotteste hotellet jeg har vært på noen gang... Bestilte turen i god tid i forveien gjennom Norwegian sitt tilbud om fly og hotell og fikk altså 5. stjerners hotell til en rimelig pris! Har aldri bodd på 5. stjernes før, men hvilken luksus... Egen shuffleboat som fraktet oss hotellgjester til og fra Venezia by hver kvarter hele døgnet, dørvakter, portierer, badekåpe/tøfler, luksusrom; you name it :-) Nesten litt pinlig for oss enkle åsafolk, med noen som åpner døra for deg hver gang du skal ut... En annen ting er at alt som ikke er inkludert (roomservice, mat på resaturantene eller drinker på skybaren etc.) er kjempedyrt! Lønner seg altså ikke å tømme minibaren her, hvis man ikke vil være med å sponse Paris Hilton sine designervesker :-)

Caffe Florian på Markusplassen, et annet kjent sted i Venezia, etablert i 1720. Her likte vi oss godt og tok morgenkaffe et par ganger. De har levende musikk som spiller på en utendørsscene og de var virkelig flinke! Må betale 6 euro til orkesteret men det er det verdt :-)

Selve Markusplassen, Piazza San Marco, er et sentralt punkt i byen. Her ligger blant annet Basilica San Marco, eller Markuskirken, som ble bygget på 1100- tallet. En storslått plass som kryr av turister og duer... og Florian ;-)

Florians sitrondessert var ikke vond...

Utsikt fra båt på Canal Grande. Venezia har rundt 100 kirker, og klokkespillene høres stadig :-)

Taxibåt på tur til eller fra flyplassen.

Til høyre på bildet ses en av de mange båtbussene. Vi tok aldri en av disse, da hotellet hadde egen båt, samt at de virket like overfyllt som bybussene i Oslo... ;-)

Da ender vi  Veneziaeventyret på Harry`s Bar, hvor matretten Carpaccio og drinken Bellini ble oppfunnet. Pål spiste Carpaccio og jeg tok en Bellini... ;-) Forøvrig består den av ferskpresset ferskenjuice og prosecco, så det får være en god avslutning; arrivederci!

Sex and the city Cupcakes

Her kommer det første innlegget på leeenge, til ære for min kjære niese Elise :-) Jeg har laget ekte amerikanske cupcakes med smørkrem og hele pakken. De på bildet er ikke mine, for smørkremen ble ikke helt som den skulle, men jeg vet nå hva jeg gjorde feil og smaken ble kjempegod! Så her er oppskriften til deg, Elise:

American Cupcakes:

250 g smør
4 dl sukker
2 dl melk (romtemperatur)
6 dl hvetemel
3 ts bakepulver
1 ts vaniljeessens

Pisk smøret mykt. Tilsett sukker og pisk videre til en luftig smørkrem. Det er lurt å dele smøret i terninger og la det være ute av kjøleskapet 1/2 time før det skal piskes, slik at det ikke er stenhardt. Tilsett eggene, ett av gangen og visp godt mellom hvert egg. Bland til slutt inn vaniljeessensen. Sikt sammen mel og bakepulver og bland inn i smørkremen vekselvis med melken. Røren fordeles i muffinsformer som fylles 3/4 fulle. Stekes midt i ovnen ved 175 C i 20-25 minutter.

Smørkrem til Cupcakes:

250 g smør
2 ts vaniljeessens
melis til passe konsistens
evt. konditorfarge og valgfri pynt

Pisk smøret (som også her bør være romtemperert) mykt og tilsett vanilijeessens. Tilsett melis gradvis til ønsket, smøremyk konsistens. Rør tilslutt inn konditorfarge. Smørkremen kan sprøytes på med sprøytepose eller smøres på med en smørekniv. Pyntes etter ønske med kakestrøssel eller annen dekor og settes på et kjølig sted til de skal serveres.

Lykke til Elise, gleder meg til å komme på besøk og smake :-)

Klem fra Britt :-)

Juleshow på Aalerud Stall

Nå er det duket for vårt årlige juleshow her på Aalerud Stall! Dette har etterhvert blitt litt av en førjulstradisjon her på stallen og noe vi alle gleder oss til :-)

Vi ønsker alle hjertelig velkommen til årets show! Det er gratis inngang og servering av gløgg og pepperkaker så lenge det rekker :-) I tillegg har vi i år en del nytt på menyen, som f. eks glow stick kvadrilje... Hva det er? Vel, du får komme å se... ;-)

Ønsker alle bloggvenner en flott søndag 1. advent! Nå skal jeg finne frem adventsstjerner og lysestaker, det er jo snart jul! Klem fra Britt :-)

En helt vanlig dag på jobben

Jeg er utrolig heldig som har verdens beste jobb! Vel, ikke alltid da, for når det striregner eller er - 20 og alt er frosset eller gjensnødd er det ikke like morsomt, men det er flere bra enn dårlige dager når alt kommer til alt... Og dyrene har æren for at jeg føler jeg har verdens beste jobb! De 26 hestene (hvorav 4 er våre egne), "prinsen av Aalerud" ( vår kjære, snille Leo - langhåret dachs) og de to stallkattene våre :-) Vi hadde en av de tunge dagene tidligere i høst da en av stallkattene våre; søte, snille Lilo, måtte avlives. Hun hadde blitt lammet i bakparten, antakelig etter å ha blitt påkjørt, og dyrlegen sa at hun ikke kunne reddes. Det var tøft for store og små. Trøsten ble at vi fikk anledning til å redde en kattunge fra å bli avlivet og den lille frøkna kommer det bilder av i denne bloggen, selvfølgelig...

Å komme i stallen om morgenen og bli møtt av ivrig knegging, ingenting kan måle seg med det. Uansett hvor trøtt jeg er ( og jeg er trøtt om morgenen...), blir jeg glad fordi hestene alltid er i godt humør :-) Og så blåser hestene i hvordan jeg ser ut på håret!

Det skal ikke stikkes under en stol at det er mye jobb med så mange hester! De skal ikke bare ut og få mat, men "kles" på med dekken etter vær og vind. Nå har vi så mange hester at vi alltid er to som tar ut om morgenen, så det er mer sosialt enn det var de første årene, hvor jeg gjorde alt selv. Nå jobber mellomstedatter, Pernille, i stallen og i tillegg har jeg andre flinke hjelpere, blant annet svigerfar også kalt kårkallen ;-)

Morsomt å tenke på hvordan stallen har utviklet seg siden begynnelsen i 1999. Vi har vokst, men etappevis, og nettopp det tror jeg har vært lurt. Begynte med 8 hester og 4 paddocker, nå er det isolert ridehall, ridebane, 26 bokser og 16 paddocker! Utfordringen er å finne koselige mennesker (altså hesteeiere), for hestene er alltid blide, men jeg kan med hånden på hjertet si at vi har det her på stallen nå, de er en fin gjeng! Vi har en herlig mix av hester, alt fra ponnier til digre ridehester, og eierne er av begge kjønn i ulike aldersgrupper. De holder på med alt fra kjøring, sprang eller turridning til dressur og western :-)

En stor del av hverdagen på Aalerud Stall dreier seg selvsagt om hester, men de andre dyrene på gården  er også en stor del av hverdagslivet. Leo er stallens ubestridte prins og er alltid med oss om morgenen for å ta ut hestene. Det første han gjør er å sjekke om kattene er i stallen... Om sommeren står dørene oppe, så da kommer de gjerne hjem etter nattens jakt når vi kommer i stallen. Vinterstid er de inne om natten, da møter de oss i døra og vil gjerne ha påfyll med mat. Leo er veldig kresen når det kommer til mat, men kattematen er visst kjempegod ;-)

Vårt nyeste medlem er Lady, en søt frøken på 12 uker. Hun skal hjelpe Stitch, vår gjenværende stallkatt, å holde stallen musfri. Det har våre kjære stallkatter klart i 2 år nå, før Lilo måtte avlives. Hun og Stitch er helsøsken og kom til oss høsten 2009 som kattunger. Lilo ligger begravet i skogen ved ridehallen, og Lady blir forhåpentlig Stitch sin nye kompis. Foreløpig holder han seg unna og virker nesten litt redd for den lille kattungen, men det går seg nok til etterhvert. Leo og Lady er allerede kjempekompiser, der var det kjærlighet ved første blikk!

Her er hun ute for første gang og klarte selvfølgelig å gjemme seg mellom tømmerveggen og murveggen inn mot stallen...  Synes bildet under sier det meste ;-)

Pernille og jeg forsøkte alt for å lokke henne fram, men det var Leo som greide det til slutt! Hun liker oss mennesker, men Leo er den store helten... Han ble litt fortvilet fordi han ikke rakk opp, da. Enda så lang han er når det ligger mat oppe på bord og benker (da er han omtrent 2 meter lang!).

Dette var altså en vanlig dag på jobben her på Aalerud Stall. Bildet under har Pernille tatt, det er av Lilo og Stitch. De var utrolig forskjellige til å være helsøsken. Moren var skogskatt og Stitch er stor og lodden, mens Lilo var liten og glatthåret. De hadde det til felles at de var supre musejegere begge to og hvis Lady er like ivrig på å fange mus som å leke med høystrå, blir nok hun også en stor fare for alle musene i stallen...

Til slutt et bilde av Lilo, som vi alle savner veldig mye! Mathilde er overbevist om at hun er i kattehimmelen og fanger mus der oppe... Det tror jeg også, så der er det nok ikke trygt å være en liten skogmus ;-)

Er litt stolt over at jeg holder mitt nye "bloggløfte" om minst en blogg per uke, ikke verst ;-) Nå skal jeg ut i stallen og bandasjere min elskede hest, som har en langvarig og stygg seneskade, men med riktig pleie og trening skal hun bli god som ny! Ønsker alle bloggvenner en god søndagskveld; klem fra Britt :-)

Gresskarsuppe og smørbrødterter

Jeg har laget så mye forskjellig mat og kaker i det siste, så derfor blir det en matblogg denne gangen. I forbindelse med Halloween kjøpte jeg et kjempestort gresskar på Plantasjen, men gruet meg litt for å hule det ut, for det har jeg aldri gjort før. Derfor prøvde jeg meg på et lite gresskar først og det er jeg glad for! 

Jeg har nettopp begynt å abonnere på ukentlige grønnsakskasser fra Alm Gård på Stange, hvor de dyrker flotte økodynamiske grønnsaker og leverer på døra! I forrige ukes grønnsakskasse var det blant annet dette lille gresskaret, samt en bunt purreløk, stilkselleri, endivesalat, frisèsalat, hodekål og rosenkål. Nok til å ha grønnsaker til middag til 5 personer i en uke :-)

Jeg har alltid hatt lyst til å lage gresskarsuppe og måtte bare prøve. Det vanskeligste var å grave ut innmaten i gresskaret slik at det gikk an å skjære ut dekorasjon etterpå. Da må man være litt forsiktig i forhold til om man ikke skal bruke skallet, og kan dele gresskaret i biter. Brukte en oppskrift på suppe som jeg fant på http://www.frukt.no/, men gjorde noen endringer som fungerte bra. Det ble en nydelig solgul suppe, som smakte kjempegodt :-)  (bildet under er lånt fra frukt.no, jeg brukte skallet til dekorasjonen ovenfor)

Her kommer min versjon av oppskriften:

1/2 kg gresskar (kun kjøttet), 1/2 kg gulrot, 1 løk, 1 1/2 l vann, 1 1/2 dl hvitvin, 3 hønsebuljongterninger, 1 ss flytende honing, 2 dl kremfløte, salt og pepper.

Ta ut kjøttet av gresskaret og rens for frø og kjerner. Del gresskar, gulrøtter og løk i biter som stekes i smør ca. 5 minutter. Må ikke bli brunt! Tilsett vann, hvitvin, buljongterninger og honning. Kok opp suppen og senk varmen. Småkokes i ca. 30 minutter til grønnsakene er møre. Bruk en stavmikser og mos til suppen er jevn. Tilsett fløte og kok opp på nytt. Smak til med salt og pepper og nyt :-)

Og så har vi feiret mellomstedatter sin 18 - års dag denne uken; da sto smørbrødterter på menyen. Disse er veldig gode og dekorative, men tar litt tid å lage. Fordelen er at fyllet kan lages dagen før og tertene fylles, men de må pyntes samme dag som de skal spises. Pleier å pynte tertene, slik at det er lett å se hva de inneholder :-)

Har prøvd en del forskjellige oppskrifter, men ender alltid opp med disse to variantene, for de er absolutt best! Begge har et eller to lag med eggefyll, som består av hardkokte egg, majones, rømme, sylteagurk, salt og pepper. Den med reker har to lag med rekefyll, som består av cottage cheese, reker, litt majones, salt og pepper. Terten med skinke har et lag med skinkefyll som består av et beger skinkeost, hamburgerrygg kuttet i biter og gressløk. "Kremen" til pynt består av like deler majones og rømme. Oppskrift på tertene kan fåes på mail eller fb hvis noen ønsker det :-)

Og så var det kakene, da...  Jeg er ingen stor kakebaker, i hvert fall ikke når det gjelder småkaker til jul..., men er ikke så verst på bløtkaker og sjokoladekaker. Denne gangen hadde datteren lyst på sjokoladekake og ostekake, så da var det bare å prøve seg ;-)

Sjokoladekaken var en ny oppskrift fra et inspirasjonshefte fra http://www.cacas.no/  De har utrolig mye fine kakeformer og dekortilbehør . Skal vel ikke påstå at mine kaker ble like fine som de i heftet, men smaken var det ingenting å si på... Sjokoladekaken er dekorert med sjokoladesmørkrem og jordbær, enkelt og greit.

Ostekaken er etter oppskrift fra samme hefte, men med litt egen design. Brukte en springform som jeg satte rett på fatet, slik at den blir lettere å løsne. Nederst er det et lag med kjeksbunn, så et lag med ostefromasj og tilslutt et lag med jordbærgelè, som jeg helte over blåbær og bringebær lagt i mønster på fromasjen. Til slutt pyntet jeg med krem. Kaken fikk ben å gå på, så den skal jeg bake en annen gang også, men da i en figurform, det ser liksom litt proffere ut ;-)

Til slutt et bilde av Leo, også kalt Prinsen av Aalerud ;-) Han er alle sin kompis, både folk og dyr. Har nå fått en ny kompis som jeg skal fortelle om i neste blogg, det er en søt, liten kattunge som heter Lady og disse to er allerede som erteris. Stitch, den andre stallkatten vår er derimot ikke like imponert over nykomlingen, men det går seg vel til etterhvert. Ønsker alle bloggvenner en flott lørdag og en god helg! Klem fra Britt :-)



Senhøst i hagen



Sommeren er definitivt over for denne gang, og nå er høsten snart blitt til vinter. Jeg tok en del bilder av hagen i dag, mens vi ryddet bort utemøbler og tømte blomsterurner for frosne blomster og jord. Det er noe vemodig vakkert over høsten, synes jeg.



Hadde ikke hjerte til å kaste oregano og lavendel enda. Pottene står ute om vinteren for å bli slitte og mosegrodde, slik jeg liker dem.

En enslig rose, som ikke har gitt opp...

Alt klart for vinter & snø, bortsett fra oliventreet som jeg pleier å ta inn om vinteren. Litt vanskelig å få det til å overvintre inne, men jeg gjør et forsøk. Jeg fikk det til et år, og plantet ut et pjuskete tre som ble veldig fint i løpet av sommeren.

Et bilde på høst...

Hagebenken forbereder seg på nok en vinter under et tykt snølag.

Den gamle rognen er 110 år gammel og lever på overtid, for rogn pleier ikke å bli mer enn 50-60 år, men i sommer har den vært mer frodig enn på lenge.

Utepeisen har gjort sitt for i år den også. Nå kan den få hvile til påske, for da pleier vi å måke frem terrassen igjen.

Kanskje litt vanskelig å se hva dette er, men det er et nærbilde av stammen på den gamle rognen. Min kjære mann ønsker å hogge ned rognen, men jeg vil beholde den så lenge som mulig. Den er jo blant annet husvert for en meisefamilie som holder til inne i stammen hver vår.

Sommerblomstene har måttet vike for høstlyng og sypresser.

Denne blomstergruppen består av høstlyng, takløk og noe sølvgrønt som jeg ikke helt vet hva er, kanskje noen av dere vet det?

 Väderstationen har hengt ute i 6 år nå, og blitt passe værbitt og rusten. Hvis tråden blåser bort er det visst orkan...

Til slutt et skilt som henger utenfor inngangsdøren og er veldig nyttig! Leo kan nemlig være temmelig overbevisende...


Da har jeg laget mitt andre blogginnlegg for uken og er dermed i rute ;-) Ønsker alle bloggvenner en riktig fin lørdagskveld! Nå er det tid for å lage ferdig kyllingmiddagen til min sultne familie som lurer på når jeg er ferdig med å blogge... :-)