En tøff dag

I går opplevde jeg alle hesteeieres mareritt da min kjære hest ble syk! Hun hadde vært litt støl og stiv et par dager og jeg gikk ut til paddocken for å sjekke formen hennes. Det første jeg så var hesten min som lå rett ut og så ut som hun ikke pustet. Jeg tror hjertet mitt stoppet noen sekunder der og da! Husker ikke hvordan jeg fikk opp porten, bare at jeg løp som en gal mens jeg ropte fortvilet på henne for at hun skulle reagere. Da jeg nådde frem skjønte jeg at hun ikke var død, som jeg hadde fryktet, og da jeg fikk henne på beina igjen så jeg fort grunnen til at hun hadde lagt seg i snøen. Hun var nemlig skikkelig halt på det ene bakbenet. Etter å ha sjekket benet, leide jeg henne inn i boksen og ringte veterinæren. Han kunne ikke komme før på kvelden, så dagen i går ble umenneskelig lang... Tankene kvernet i hodet og jeg orket ikke å tenke på at det skulle være noe så alvorlig at det ikke lot seg rette på. I fjor tråkket hun i et hull på ridetur og rev av en sene som heter gaffelbåndsenen. Det var en alvorlig skade, men den kunne fint leges ved langvarig hvile og forsiktig opptrening samt jevnlige sprøyter med kortison og noe som kalles "hanekam". Hun ble god som ny etter den skaden, forøvrig første benskade jeg har hatt på noen av mine hester noen gang.

Litt utpå kvelden kom veterinæren og kunne etter kort tid konstatere at det dreide seg om en seneskjedebetennelse; det var ikke brudd eller noe som var revet av! Dette er en tilstand som det går an å gjøre noe med, og lettelsen jeg følte der og da er ubeskrivelig! Det var nesten så jeg tok til tårene foran veterinæren... Tilstanden er fremdeles alvorlig og krever både bokshvile noen dager, hvile ute i paddock alene en stund, bandasjering, noe medisiner og etterhvert opptrening, men hvis jeg er nøye (og det kan dere stole på at jeg er!) vil hun etter all sannsynlighet bli god som ny :-)

Jeg vet av erfaring at det er vanskelig å skjønne for de som ikke liker dyr, hvor utrolig glad i dyrene man blir... Men for alle dyreelskere tror jeg det er lett å skjønne fortvilelsen og deretter lettelsen man føler en slik dag som jeg hadde i går. Hesten min er nå 20 år og jeg har hatt henne siden hun var 12. Siden det er en fjordhest er ikke dette noen spesielt høy alder og hun er fremdeles sprek som en unghest, heldigvis :-) Likevel har jeg begynt å tenke noen år fremover og planen min er at hun etterhvert skal få bli pensjonist og gå fritt omkring på tunet her. Jeg kommer til å ta noen koselige skritteturer i hennes tempo, gjerne med vogn, og så kan hun få mye fri :-) Føllet som ble født her på gården i fjor, Lilje, er barnebarnet hennes og skal etterhvert bli min nye ridehest. Men dette ligger flere år frem i tid, nå er det viktigste å få min kjære, snille hest i toppform igjen, så vi får tatt oss mange fine rideturer i skogen med nydelige naturopplevelser! Våren er min favorittårstid, med hvitveis, blåveis og hesthov, fulgekvitter og lyden av rennende vann. Så jeg får nok ta med meg kameraet på turene som vi skal ha i skog og mark når hun blir frisk igjen :-)

Jeg ønsker mine bloggvenner en nydelig vårdag!

Klem fra Britt :-)